Skogdame

Så våkner jeg til Første Snødag. Endelig! Har sett med en smule boksesig og hjemlengsel bildene av snø og frost fra hjemme i nord. Og har fulgt med på yr om det ikke kong Vinter snart skal ta seg en tur til  Midtbyen også. Rimsmeden har jo alt vært her med tryllestaven sin og strødd is-sukker på veier og natur, og rimkanter på planter og blader. Slik magi som forsvinner når sola skinner på det. Med en gang jeg kikker opp og ut gluggene her i min underjordiske hybeltilværelse og ser at nå er faktisk bakken såvidt dekket av det første tynne laget av snø, kommer alle mine barnslige følelser hoppende fram, som dansende harer på skaresnø.   Det å våkne til det første snøfallet som barn var som å våkne til en ny verden. Alle lyder så dempa. Du visste det hadde snødd uten og trenge å se ut vinduet. Du hørte det. Hørte bomullslyden fra uteverden. Og du visste at et sted i kjelleren stod et akebrett, et blått et, og venta på å slippe ut sammen med deg. Frokost i full fart, og så de begrede

Regnbuebobla der vi er veldig komfortable innafor vår egen sirkel av alle vi tror liker oss på facebook høster likers og "fett" men likevel verst: "Kos deg" Uansett hva vi gjør er det innfor regnbueboblas selvbeskuende selvopptatte trygge sirkel Hva om jeg og du stakk hull i regnbuebobla fra innsida. ? Mor Tellus Den skjøre såpebobla vi vandrer rundt på med piggsko uten å ha noe ønske om å forstå hva vi gjør mot henne mot oss selv Vi bare sparker i fra på innsida bobla selvbestemt ignorante som vektløse fostre sparker vi i fra på innsida og suser rundt der inne i Moder Jords gjestfrie hage Mor Tellus en gang gudinne snart sprekker såpebobla vår Hodet mitt sirkel som ei boble med den skjøre mebranen rundt min hjerne der alle farger fins innenfor skallebergets tynne fasade der fantasier lever i ideenes verden og der ideer fødes skjøre som såpebobler inne i hjernens mjuke landskap innen