Skogdame

Så har jeg altså prøvd det også. Hvit uke. Som var så artig at jeg nesten vurderte kvit måned, men man skal jo ikke overdrive, har jeg hørt. Men hvitere måneder vil definitivt følge.  Så? Hvorfor det? spør den observante kritiskironiske leser seg, og håper på en trist innrømmelse herfra. Vel, den kommer ikke. Her tas ingen "Northug jr". Krisespriten fra 12.03 står ennå i hylla og føler seg parkert. Bursdagsvina fra før det ligger ennå i kjøleskapet og føler seg frosset ut. Men likevel.. Så ja, hvorfor det? Jo, det skal jeg sannelig si deg: jeg syns jeg er for feit. Og jeg syns jeg bruker for mange penger på øl, uansett hvor billig det er på Mormors. Og jeg syntes det er teit å våkne med hangover lørdags (eller tirsdags, for den del) morgen. Så jeg tenkte: tjah: skulle jeg bare la vær å drikke øl ei uke, og se hva som skjer? Jeg kan med en gang fortelle at jeg vart ikke tynn. Nesten tvert i mot. Og dessuten blir man ikke tynn på ei uke, med mindre man kutter ut mat også. Det s

  "En sommer er over!" synger Kirsti Sparboe fast som Reiseradioens sorti En sommer som vart annerledes fordi Det vart ikke Stockholm, eller Oslo, som kjent Det vart hengekøye både tidlig og sent Det vart symposium i Bukta, så klart Men ikke Buktafestival: så rart! Men på Skarven der satt de for tett så vi dro rett på Vt for øl der får du ikke bære glasset ditt sjøl Merkelig sommer med maske på buss ingen klemming eller bitteliten nuss Jobben med uniform på kunne ikke velge vi alle vart blå En meters regel og albuhilsen også på Solsiden til studentpilsen Nå er det høsten som gjør entre om den blir bedre gjenstår å se. Likevel: sommeren 2020 var ikke så slem sjøl med en pinne opp nesa gir jeg den terningkast 5   En sommer 

Det å fly på drager er en kunst. Ikke alle klarer det, fordi de ikke klarer se for seg verken drager eller at de flyr på en. Det å fly på drager krever både konsentrasjon og innlevelse. Men når du først har lært det, vil du for alltid være hekta. Det å ligge på rygg på en duvende dragerygg, du! Dragens veivende bevegelser med lærvingene, som om den svømmer i lufta, med deg liggende der på rygg, mellom vingefestene, og er så trygg som bare en dragerytterske kan være. Det er tingen, skjønner du.  Se opp på den blå himmelen, fordi dere er over skyene. Verden under deg er ei fantastisk diger kule med skoger og vann, med menneskehus i klynger, der menneskene har søkt sammen, men ikke FOR sammen: de bor med avstand til hverandre, men nær nok til å være sammen, likevel. Du forstår sikkert hva jeg prøver å fortelle deg. Menneskene som bor med skogen rundt seg, ved vann og elv, ved sjø og under berg.  Men du flyr over. Høyt, høyt over. Du bare vet at verden, den fantastiske kula, er under dere.