Året som gikk: et fyllekors usynkroniserte sjangling hjemover.

 

Året som er gått. Sannelig året med fotspor som et fyllekor etter en gammeldags fest på lokalet. Ikke godt å si hvor sporene begynner og slett ikke godt å si hvor de ender, siden noen sjingler hit, andre sjangler dit, og noen går rett i grøfta og blir der. Det kan se ut som om noen fyllespor går åt skogen, mens andre har stoppesteder med gule sikksakk-skvetter i snøen. Noen steder er det spor etter handgemeng, der Proud Boys har delt ut blodneser, eller kanskje karakterer ved navn Ernst Øyvind rett og slett er kverka. Noen steder har noen vrengt seg og "pizza" med gulrotbiter (alltid gulrotbiter) ligger skjendig i snøen, der noen krenkelser er tatt helt ut i alle kommentarfelt i hele universet. 

Året som starta opp som ei løve og alt tolvte mars datt ned som en skinnfell. Fyllekorets vandring tok til, og ingen visste hvordan det ville gå. Vi mente vi hadde fått ting på stell igjen i sommer, men så dro det seg til med ønske om å tjene penger, for noen ENDA mer penger, mens for andre: bare ei lita lønn, tusen takk. Og fyllekoret starta sin sjanglende vandring igjen, både utenfor kvitstripa og utenfor allfarvei, og midt i storgata.


Fyllekoret dansa usynkront, ubalansert og direkte dritings ved valgkampen og valget i USA, God Bless. Her ble det fylleboksing, fylleslagsmål og fyllevræl, løgner, påstander, beskyldninger og fyllevrøvl så mye man bare kunne fylle medier med. Samtidig som viruset tok seg enda mer til rette, slik virus har det med å gjøre når det ikke blir stoppa. Fyllekoret dansa på bordene som de beste mus, mens ingen katter klarte fange dem.

Året som gikk vart like uoversiktlig og uforutsigbart som fotsporene etter et fyllekor etter en gammeldags fest på lokalet. Det ble sunget, sleivet, slevjet og spydd. Det var som var lov i går ble ulovlig i dag. Hyttefolket skreik, sydenfoket hulket, og alle skulle pisse i Lofoten, der det ikke var do å pisse i. Vektere og bussjåfører streika, helsepersonell ble klappa for, og de merkeligste overskrifter fant sted i media. Det mest positive du kunne være var negativ, og du ble sett mistenkelig på om du ikke lukta fersk sprit. 

På bussene satt alle langt fra hverandre med munnbind, og på hjemmekontoret satt alle i pysbukse og med skjorte på overkroppen. 

De merkeligste frisyrer dukka opp, og ungdommen vart oppfordra til å kutte ut all sport og istedet game. Helst aleine inne på rommet

Togene kutta ut kafevogna og innførte automatisk toseter til alle (sannelig kom det noe godt ut av fyllekoret), pubene stengte, skolene stengte, kirkene stengte, barnehagene stengte. Munnbind var ikke å anbefale. Munnbind er påbudt.  


Om du hoster: gjør det i armkroken. One-Night-Stand? HÆHÆ: er du gal? Klemme? nei, er du gal? Handhilse? Nei, ellers takk. Pinne inn i nesa: joda, 4 ganger på meg. Dopapir og Joika må være de mest populære varene i 2020. Som far min sa: det er ikke så rart at alle hamstrer dopapir. Om EN nyser er det i alle fall tretti som sjiter i buksa. 

Et sant virvar av fyllesteg, hit eit steg og dit eit steg. Og ingen vet hvor koret ender. Ingen ser slutten av fyllevandringa. Sannelig kan det være at koronakroppen blir den nye malen. Sannelig kan det være at alle framtidige fester foregår på skjerm, mens du blir full alene og ser vennene bli full på skjermen, alene de også. 

"Vaksinen, minutt for minutt" i romjula, på TV, sammen med "Alene Hjemme", som må være den mest relevante julefilmen ever.

 

Jeg kan selvsagt ønske alle godt nyttår, men vet ikke om det er innafor, riktig ennå. Kanskje noen blir krenka av det.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer