Om å være her. Fredag og mars. 2022.

 



Må innrømme det: redselen tar meg.

Så jeg blir nærmest idiotisk gal av å glede meg over hver millimeter av dagen. 

Hvert sekund er en gave. Som må utnyttes. Til å kjenne på hvem jeg er. Hvem jeg vil være. Hvis jeg skal dø. Hvis jeg vet at vi skal dø.

Jeg har pakka fluktsekk for lenge siden. men måtte flire til meg sjøl da jeg kjøpte ToGoodToGo i Tromsø og oppdaga at jeg ikke hadde kniv og gaffel i sekken. 

Det har jeg pakka nå.

Redselen for å bli stekt levende.

For at mine nærmeste skal bli stekt levende.

For å ikke få mine helt avgjørende medisiner. 

Så jeg sleper på sekken. I fall det skal bli frost til natta og medisinene mine ikke tåler det, hvis de ligger i bilen.

Jeg fyller full tank på bilen. Men aner ikke hvor jeg skal flykte.

Hvordan vil Sudan motta flyktninger fra Norge? Jeg kan uansett ikke kjøre dit.

Jeg våkner i allefall fem ganger per natt. Sjekker NRK på mobilen. Har noe grusomt hendt?

Vi hisser til strid. Uten tanke for hva det faktisk vil si for oss som sitter her i hverdagen. At det ikke fins noen hverdag mer. Det er skrevet et dikt som heter det. Som Valkyrien Allstars synger. Om henne som mista sin elskede til gasskamrene. 

Men om jeg forsvinner, uten at jeg var syk, bare at jeg lever nå, så forsvinner min hverdag. Og all tid opphører på like fæl måte som det er skrevet om. For ikke så alt for lenge siden. 

Jeg ser på meisene. Dompapene som driver kurtise her ute i syrinen.

Og jeg vet ikke hvor jeg kan flykte. 

Jeg har sekken i bilen. Medisiner. Klær. Pledd. Sovepose. Lader. Er det mulig å rømme til Bjørnfjell? Bo i bilen?

Det stormer ute nå. Det er svart ute nå. Jeg har lys. Jeg har en vaskemaskin som akkurat piper at den er ferdig. Jeg har ikke krigsnytt på, på TV, men jeg KAN ha det. 

Jeg sitter i inne, mens stormen kaster seg mot vestvinduet.

Og er så glad i livet. 

Så helt crazy glad for livet.

Mens jeg frykter 

at det er stille. Før stormen. 


Den fantastiske blyanttegninga er av Kjersti Olsen. Skulle vi ikke alle ønske vi fløy på en drage i stedet? Eller enda bedre: ingen bombefly. Kun drager.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer