Om å innse sin egen dødelighet
En morgen i oktober 2021 gikk det, i løpet av 5 sekunder, opp for meg: jeg skal dø. Det burde da slett ikke være noe nytt for et menneske som er født, at det skal dø, men jeg tok det faktisk ikke inn over meg før denne helt greie oktoberdagen, da jeg var i sving med den aller, aller, ALLER, beste jobben jeg noen sinne har hatt: å være lektor, foreleser på norsk, ved Institutt for Læring og Pedagogikk (ILP) ved UiT (Universitet i Tromsø). Det var rett og slett euforisk. Om jeg så bort fra problemene med å få lønn, komme inn på alle lønns/ting på UiTs' sider og alt som alltid er et stress når du starter i en ny jobb, så var det helt vanvittig artig. Men jeg fikk fort vite at den kontrakten jeg hadde, 50%, ut året, neppe vart forlenga, selv om jeg leste og satte meg inn i nytt stoff dag og natt, og opplevde at noen av studentene faktisk syntes forelesningene mine var "Steikanes bra!", så var kontrakten bare ut 2021. Så jeg fikk klump i halsen. Jeg var tross alt i byen jeg v