Om å begynne å få en anelse om hva "uten tilfluktsrom" betyr.
Egenberedskapsuka er over. Og for første gang var det vel flere av oss som tok den på alvor og handla inn vann, ris, primus og salt til å ha i eventuelle sår. Hvis vi skulle bli såra. Noen utvida garantert lageret med snus og sigaretter også. Jeg må innrømme: jeg har ei flaske nød-rødvin i boden nå, sammen med ris og vann. Vi har fått høre fra Forsvarets mann i nord at vi må kunne klare oss sjøl i 3 døgn, hvis det skulle oppstå en "situasjon". For eksempel en "atomhendelse". Jaha, sier jeg da, og stabler pliktoppfyllende ris, vann og sovepose inn i boden i kjellerleiligheta mi i Bogen i Evenes. Ei sokkel-leilighet som ikke har vedfyring. Så jeg har droppa vedkubber fra lista som er publisert overalt. Jeg har DAB-radio som går på batteri og jeg har ladebank til mobilen. Men har også fått en nyvunnet frykt, slik mange av oss i Norge har fått, de siste måneder, uker, dager. Ikke bare redselen for krig og "atomhendelser", men en redsel for å være fanget og