På Venterommet. Med kølapp til Vetikke.


Sitter på Venterommet og blar i gamle minner. Venter på at det skal bli min tur. Ser at jeg har lest dette minnet mange ganger før. Sukker. Slenger det tilbake  i minnebunken på bordet, der det ligger sammen med andre forslitte minner. Eselører og revne sider.

Ser på klokka på veggen. Den forteller meg bare det alle vet: at tiden går. Sekundene i livets timeglass. Venterommet. Godot. Du vet. Det fins ingen retning på klokkeslettene på Venterommet. Du vet aldri når det er DIN TUR. Til Døden, Låvv, eller hva faen. Gud vet.

Men det fins toaletter. Der inne, under blinkende lysstoffrør, kan du være alene med din egen dritt. Ditt eget pissetrengte liv. Du kan vaske hendene dine, som en større Pontius Pilatus enn Pontius Pilatus selv var. De blir likevel ikke renere enn du selv klarer skrubbe dem.

Who cares?

Jeg skrubber ikke lenger hendene mine. De er svarte av det jeg har foretatt meg. Føkk det. Jeg bare skyller dem. Gidder ikke en gang vente til vannet i krana blir varmt. Ser meg i det sprukne speilet over vasken, mens jeg hører lyden fra Venterommet: do-dooo. Nok et levende vesen finner Låvv, eller Døden, eller Gud vet hva faen som befinner seg bak alle dørene der inne. Jeg vet ikke. Jeg har ikke vært død. Eller: det har jeg jo. Alle som er født var døde før de ble skapt. Det er min påstand. Det er like sikkert som gud, allah, eller the big bang. Alt med små forbokstaver, mine damer og herrer. Det er ikke mer enn rett og rimelig.

Jeg ser meg selv i speilet, mens lysstoffrøret i taket blinker og gjentar: ploink, på en temmelig trøstesløs måte.

Jeg har sett meg selv vokse opp her. Jeg har sett mitt vesle barneansikt her, mens jeg venta på at det skulle bli jul, eller at jeg skulle bli tenåring. Få mitt første kyss. Jeg har sett mitt kvisete tenåringsansikt her. Men krølltangsveis og den første maskaraen i klumper på øyenvippene. Mens jeg venta på Låvv, på at skolen skulle bli ferdig, på å bli atten. Jeg har sett meg. Som et tilfeldig nummer i rekka. Og sett tallet mitt lyse på veggen, og jeg har gått inn til Doctor Love. Søte ord og kjærtegn. Erklæringer om evig kjærlighet og evig sammen, and all that jazz. Før jeg fikk hjertet knust. Eller knuste hans. Blod på hendene. Likevel. Knust. Smadret. Slengt i veggen. Eller kun forgiftet av sin egen gift. Piler først. Piller etterpå. Bare dobbeltkonsonanten skiller dem.

Går ut på Venterommet igjen. Det er ingen rømningsveier herfra. "Mennesket er dømt til å være fritt," sa Sartre, men våger ikke si det høyt i Dagens Samfunn. Som om det skulle være en shady hemmelighet. Sosialpornografi. Det er jo ikke det. Guds Død er velkjent. Nietzsche og den greia der. Du husker det sikkert nå.

Det lyder igjen i nummertelleren på veggen. Jeg ser på hendene mine. Flekkete av alle gjerninger. Avskallet neggelakk, fra da jeg ville bli elsket. Skitt under neglene. "Full av faen og halv av vann".

Venterommet. Kønummrene. Ser ut vinduet. Sisyfois triller ennå steinen sin der ute.



Opp til ingenting.




Foto: meg sjøl, av min egen langfinger til Hvemsomhelst.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

En stjerne skinner i natt. Før tusen av de faller grusomt ned.

Bilde
Jeg er ei alt for førjulsglad dame som irriterer mange, mange ved å kjøpe årets første julemarsipan alt i oktober og henger opp mine vakre bildeadventskalender før det er blitt 1.desember.  Men i dag ER det første november, liksom adventsmåneden, og da jeg stod opp klokka 6 var det ennå ikke mer enn antydning til litt grønt nederst i horisonten. Stjernene skinte. Det var stille, iskaldt og vakkert, slik det er her i nord når kulden kommer og det ikke er lenge før sola sier takk for i år.  Så jeg var i deilig adventshumør da jeg satte meg i bilen, som jeg hadde forhandsstarta i god tid, før jeg kjørte på jobb, og sang av hjertets barnslige røst, uansett hvor mye hedning jeg er:  En stjerne skinner i natt! Nå er den hellige time Vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn. Jeg hadde på radioen og klokka 8 brøt NRK nyhetene inn i min trygge julesang i de vakreste omgivelser, ennå med en bleik måne og ei klar stjerne skinnende ned på meg.  Israels bombing av flyktning
Les mer

Om å la et hus dø uten verdighet.

Bilde
  I går var jeg på vandring til barndommens og ungdommens mest spennende hus: Ungdomshuset i Evenesmark. Herregud for et spennende hus det var! For når det var åpent, var det fordi spennende ting skulle skje der!  I min barndom: juletrefesten. Juletreet midt i salen, bordene rundt treet. Det durte i kakkelovnen i hjørnet, av sprakende brennende bjørk. Vedkorga full. Vi unger måtte ikke komme for nær, men det var ingen fare, for som unger flest sprang vi mest rundt treet. Fra kjøkkenet innenfor scena sivet lukta av varm, søt kakao fra storkjelen ut. Geskjeftige damer var i sving der inne. Adgang forbudt for unger.  Opp den kalde trange loftstrappa klampa det i utesko. Kåper og frakker skulle henges av der oppe og kaketiner ble oppbevart der. Det lukta kaldt og rått, men varmen steig snart opp dit også.  Snart runget salen av prat, latter, julesanger og gangen rundt treet, mens vi unger var passelig redde og spente på julenissen. For hvis man ikke hadde vært snill risikerte man å havne i
Les mer