Om kunsten å tro, og en sommerjobb som klarsynt.

Vi mennesker er skapte til å tro. Det er forska på av oss som tror på vitenskapen og den empiriske framgangsmåte. Noen av oss tror på hva som helst, og er kjappe til å tro om igjen. Andre av oss vet at vår tro ikke er en tro, men rein fakta. Mens andre vet at vi tror feil når vi vet det vi tror. 

Noen av oss tror på en kristen gud. Da heter han Gud, med stor G, og han er et skikkelig kinderegg: Gud er nemlig bare en, samtidig som han er far til seg selv: mennesket Jesus, og en fantastisk sak som heter Den Hellige Ånd. Gud ble far til seg selv ved hjelp av ei jente på 14, som var jomfru. Eller "ung pike" som det vel egentlig het, før man bestemte at det ville være et størrre Guds under om hun var jomfru idet hun fødte Gud. Hun var selv en av Guds skapninger. Om man tror på dette , og man har gjort noe ille kan man gå til Nattverd. Da spiser man litt av Jesus sin kropp (legme) og drikken er slurk av hans blod. Når man har gjort det, får man en ny sjanse. 

Den kristne som er høyest på strå, har den høyeste hatten. For å ha ting på hodet er viktig når man er kristen: paven har høyest hatt. Nærmest en konstruksjon som viser rett opp til himmelen. Bare paven kan ha kvit hatt, hvis den er forma som en sjarlottløk. Det viser at paven er den som kan snakke mest med Gud, og ingen beskylder ham for å være gal om han hører Gud snakke tilbake. De kristne tenker at det er best om en mann driver på med å snakke med Gud, for de kan stå å tisse, og har størst muskler og kan banke livskiten av hvem som helst som måtte være uenige. 

Paven får også ha fine staver, som enten er hyrdestaver eller lange kors. De kan også lage kors i lufta med store geberder. Damer får ikke drive med slikt. De kristne damene skal helst gjøre det mennene sier, i alle fall om de har funnet Den Rette Troen. Mange kristne damer syns det er fint å dekke håret sitt, for håret er best om bare mannen deres får se. De kristne damene elsker også å ha slør som skjuler håret, og av og til hele ansiktet også, når de skal gifte seg. Da føler de seg som vakre gaver som kan pakkes ut av mannen de elsker. De kristne damene syns det er dumt med de muslimske damene, som må dekke håret, og av og til hele seg, fordi mennene som forstår seg på hva gud, som da heter Allah, mener at å gå med håret, eller hele ansiktet og kroppsfasongen, fullt synlig, ikke er noe Allah syns noe særlig om. 

Men ikke alle kristne er slik, og slett ikke alle kristne damer, eller alle muslimer, og slett ikke alle muslimske damer. Det er likevel stort sett slik at disse mener at bare menn kan snakke skikkelig med guden deres, som ble født av ei dame, men likevel.

Noen av oss mennesker mener at en svart hatt med bremmer og lange svarte korketrekkerkrøller er det som vil gjøre susen når man skal klage til guden sin. Særlig om denne guden nå heter Jahve, og man er mann. Da er det best at man går til en menneskeskapt mur, passer på at hatt og skjegg og krøller er riktig dandert, før ham hiver seg i klaginga. Gjør man ikke dette blir det ikke noe dreis over klaginga, og det er alltid pinlig. 

Noen av oss mennsker tror at vi forstår enten gud, kosmos, oss selv, eller livet bedre om vi barberer hodet enten helt, eller midt på. Man må fortsatt være mann, men det får så være. Poenget er at håret må være borte, slik at vi ikke blir brydd av en besværlig pannelugg, og mister hele konsinga ved å plutselig begynne å handle hårvoks og sjampo, istedet for å tenke over det vi har tenkt vi skulle tenke over. 

 Det er sannelig ikke enkelt. 

En kollega av meg hadde sommerjobb som klarsynt da hun var atten. Hun skulle besvare en klarsynttelefon folk kunne ringe til når de trengte noen som kunne rettlede dem i livets mangfoldige svinger og utforbakker. Det koster temmelig mye å få snakke med en klarsynt, men til gjengjeld får man høre at hun eller han legger kortene utover, og kan ut fra hvor hjerter10 legger seg, gi deg gode råd. Min kollega ble derfor utstyrt med en kortstokk og en pc. Korstokken skulle hun legge kabal med når en trengende ringte inn (til 25 kroner minuttet), for da kunne innringeren høre at "Den klarsynte sjamanen Ravn-Sara" virkelig var klarsynt. Med kortstokk. Innringeren trengte ikke vite at min kollega på sommerjobb bare satt og la kortene på bordet. Derimot hadde hun nøye instrukser om å få vite navn og alder på den som ringte inn, og ut fra det logge seg på Internett, og et eget dokument, og finne ut mest mulig som ville passe til en person på den alderen. Med litt flaks kunne hun til og med finne personen på nett,  og predikere klarsynt ting hun fant der. Snedig. Min kollega "hjalp" ei ensom og lett beruset dame av med 1075 kroner, før samvittigheta stoppet henne, og sommerjobben ble av kort varighet. 

Slik er vi mennesker. Vi lager oss ting vi mener må til for at en gud, en skaper, en kraft, skal høre oss, hjelpe oss, gi oss svaret. Runer og kors, burka og grytekluter, smykker, kranser og symboler. Og vi vil gjerne slå ihjel vår neste, selv om guden vår har sagt at det skal vi gi faen i. Om vi tror at en gud eller en bevisst kraft har skapt oss, er det temmelig frekt av oss å tro at ikke samme gud klarer straffe de han eller hun vil ha straffet. Jeg syns derfor vi skal slutte med denne drepinga av hverandre, fordi vi har riktig hatt på rett hode, og tror gud vil  bli ekstra begeistra for oss om vi sprenger oss, torturerer noen, eller forakter de som ikke tror noe i det hele tatt. For det er ikke vi og dem. Det er oss. Vi er menneskene på Jorda. Thellus. I hele speis vet vi kun at vi lever her. Og speis er innmari stort. Jorda, vår fantastiske blå planet, svever som et mirakel her igjennom. Mens vi som har sjansen til å nyte reisen istedet er som rasende maur, som dreper, forakter, og beskylder hverandre. Det er ulogisk, syns du ikke?

Min helt Sokrates hadde som hovedoppgave å finne ut hvordan vi mennesker skal leve riktig. "Menneske kjenn deg selv," sa han der i Athen, lenge før Jesus kom, mens han tøflet rundt i sandalene sine og vakte raseri og harme. Så han ble dømt til døden. 

Jeg syns vi må skru tankemåten vår tilbake til det han lette etter svaret på: Hvordan leve riktig. Som menneske. Ikke som vi og dem, men som oss. 

Så kan enhver være så høy i hatten som han bare vil. Eller ha fletter og skaut på 17.mai. Faktisk.