Svarte dager i sola

Noen dager er de der: svarte som bek i sola.

De kommer inn uten å banke på. Viser deg alt det du visste var der, men uten å ønske å se det.

De svarte dagene. Da du går ut i sola uten å se lyset. Skyggene som danser rundt deg. Forrykte. Uungåelige.

Den tiden det tar å beslutte de tunge tingene. Uten returrett. Tvinger seg fram. Uønskede, men likevel der. Som gir seg faen i at du vandrer i sola, som den beste og gladeste landstryker.

Dager med svarthet. Teppet som legger seg over deg.

Du gjør det du må gjøre. Holder pusten. Gjør det. Trykker på knappene. Og vet at Tida er en doktor.

I mellomtiden må du bare være i det.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Når fantasien forsvinner.

Om å sette katter i bånd.