Om å savne George.

I går, 29.11.19 var det 18 år siden George døde. Det er lengre siden enn jeg trodde.
George med den søsteste stemmen i The Beatles. Som sang så mjukt som sukkerspinn Here Comes the Sun. For meg, som for alvor begynte å lytte til The Beatles som tiåring, gikk stemmen hans rett inn i alle prepubertale deler av kroppen min. Here Comes the Sun fikk lengslene til å strømme igjennom tankene, lengselen etter å bli skikkelig, skikkelig forelska i en gutt som skulle bli skikkelig skikkelig forelska i meg. Dagboka fyltes opp av hjerter med guttenavn i. "Little darling... its been a long cold lonley winter..." Det var meg som skulle være "Little darling" og gutten skulle helst ha Apachesykkel og halvlangt hår. George ga drømmene vinger med stemmen sin.

Something var mer voksen, så jeg måtte vokse på meg noen flere år for å forstå sensualiteten i den. Det var en voksen låt. Med voksne følelser. Beundringa retta mot den man er sammen med. Jeg var ikke sammen med noen på ungdomsskola. Jeg var en temmelig vill tenåring. Ei selvsikker ikkemjuk jente. Det var bare på rommet mitt jeg spilte Something. tatt opp på kassett fra radio. Det skurra skikkelig.

Beatlesbildene mine på veggen. John som vart skutt. George som sang om ham, ennå med den søteste stemmen: All those years ago. En Beatlesaktig låt, og en hyllest til sitt store forbilde og kamerat.

George i the Traveling Wilburys, med nye gamle kompiser, et gjeng. Et musikalsk supergjeng. For en fryd!

George med det alltid selvironiske smilet. Betalte for hele Life of Brian med Monty Python, bare fordi han hadde lyst å se filmen!

George som døde alt for tidlig.

Jeg savner deg, George.


Bildet er fra Daglig Beatles' fb-side.











Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

En stjerne skinner i natt. Før tusen av de faller grusomt ned.

Bilde
Jeg er ei alt for førjulsglad dame som irriterer mange, mange ved å kjøpe årets første julemarsipan alt i oktober og henger opp mine vakre bildeadventskalender før det er blitt 1.desember.  Men i dag ER det første november, liksom adventsmåneden, og da jeg stod opp klokka 6 var det ennå ikke mer enn antydning til litt grønt nederst i horisonten. Stjernene skinte. Det var stille, iskaldt og vakkert, slik det er her i nord når kulden kommer og det ikke er lenge før sola sier takk for i år.  Så jeg var i deilig adventshumør da jeg satte meg i bilen, som jeg hadde forhandsstarta i god tid, før jeg kjørte på jobb, og sang av hjertets barnslige røst, uansett hvor mye hedning jeg er:  En stjerne skinner i natt! Nå er den hellige time Vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn. Jeg hadde på radioen og klokka 8 brøt NRK nyhetene inn i min trygge julesang i de vakreste omgivelser, ennå med en bleik måne og ei klar stjerne skinnende ned på meg.  Israels bombing av flyktning
Les mer

Om å la et hus dø uten verdighet.

Bilde
  I går var jeg på vandring til barndommens og ungdommens mest spennende hus: Ungdomshuset i Evenesmark. Herregud for et spennende hus det var! For når det var åpent, var det fordi spennende ting skulle skje der!  I min barndom: juletrefesten. Juletreet midt i salen, bordene rundt treet. Det durte i kakkelovnen i hjørnet, av sprakende brennende bjørk. Vedkorga full. Vi unger måtte ikke komme for nær, men det var ingen fare, for som unger flest sprang vi mest rundt treet. Fra kjøkkenet innenfor scena sivet lukta av varm, søt kakao fra storkjelen ut. Geskjeftige damer var i sving der inne. Adgang forbudt for unger.  Opp den kalde trange loftstrappa klampa det i utesko. Kåper og frakker skulle henges av der oppe og kaketiner ble oppbevart der. Det lukta kaldt og rått, men varmen steig snart opp dit også.  Snart runget salen av prat, latter, julesanger og gangen rundt treet, mens vi unger var passelig redde og spente på julenissen. For hvis man ikke hadde vært snill risikerte man å havne i
Les mer