Om å savne George.

I går, 29.11.19 var det 18 år siden George døde. Det er lengre siden enn jeg trodde.
George med den søsteste stemmen i The Beatles. Som sang så mjukt som sukkerspinn Here Comes the Sun. For meg, som for alvor begynte å lytte til The Beatles som tiåring, gikk stemmen hans rett inn i alle prepubertale deler av kroppen min. Here Comes the Sun fikk lengslene til å strømme igjennom tankene, lengselen etter å bli skikkelig, skikkelig forelska i en gutt som skulle bli skikkelig skikkelig forelska i meg. Dagboka fyltes opp av hjerter med guttenavn i. "Little darling... its been a long cold lonley winter..." Det var meg som skulle være "Little darling" og gutten skulle helst ha Apachesykkel og halvlangt hår. George ga drømmene vinger med stemmen sin.

Something var mer voksen, så jeg måtte vokse på meg noen flere år for å forstå sensualiteten i den. Det var en voksen låt. Med voksne følelser. Beundringa retta mot den man er sammen med. Jeg var ikke sammen med noen på ungdomsskola. Jeg var en temmelig vill tenåring. Ei selvsikker ikkemjuk jente. Det var bare på rommet mitt jeg spilte Something. tatt opp på kassett fra radio. Det skurra skikkelig.

Beatlesbildene mine på veggen. John som vart skutt. George som sang om ham, ennå med den søteste stemmen: All those years ago. En Beatlesaktig låt, og en hyllest til sitt store forbilde og kamerat.

George i the Traveling Wilburys, med nye gamle kompiser, et gjeng. Et musikalsk supergjeng. For en fryd!

George med det alltid selvironiske smilet. Betalte for hele Life of Brian med Monty Python, bare fordi han hadde lyst å se filmen!

George som døde alt for tidlig.

Jeg savner deg, George.


Bildet er fra Daglig Beatles' fb-side.











Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer