Skogdame

Sitter med kaffekoppen min. Fredag midt mellom morra og formiddag. Nitimen skvaldrer selvinteressert på tv'en bak meg. Og jeg skal om noen timer ha min sannsynligvis siste forelesning i litteraturvitenskaplig teori. Det høres så tørt og kjedelig ut. Det høres ut som gulna dokumenter med sprø kant, funnet inntil veggen i den aller øverste bokhylla. Fulle av støv, og inneholder bokstaver og tegn som egentlig kun interesserte ned-tegneren. Som har vært død i mange, mange år. Av tæring og sær fattigdom. Tynn og gusten. Full av teorier om små fnugg av fragmenter som aldri vil ha betydning ever, for noen som helst. Død og begravd uten andre sørgende enn den som leide ut det trekkfulle kvistværelset der den tæringssyke teoretikeren bodde, og drakk sin tynne blomkarsesuppe mens han studerte små biter pergament gjennom ei velbrukt lupe. Sånn høres det ut som før jeg skal ta min siste teorieksamen. At jeg skal sitte med et berg bøker rundt meg og legge ut om teorier fra mitt rikholdig

I disse påsketider vil jeg ta opp et høyaktuelt tema: menn som tisser ute.  Det er en merkelig sak. Ikke at de tisser, eller gjør det ute, men hvordan  denne tissingen organiseres. For det første: de er avhengige av noe å tisse på. Her holder det ikke med flatt landskap i form av snø eller barmark. Nei, det funker ikke for den mannlige ute-tisseren. Er han ved et bygg eller ei bygning tisser han på denne. Hvorfor i all verden gjør han det?? Tisse på en husvegg?! For en gris! Stå der med buksebaken sånn hengende ned på skeiva, "tøft" skrevende, mens han tisser på en husvegg, en mur, et plankeskur, eller til og med et busskur! Du store all verden for en oppførsel! Selv er han letta over å ha funnet noe å tisse på, slik at han slapp holde seg lenger. Men, en husvegg er ikke det optimale mål for en tissende utemann. Av en eller annen grunn virker det som om de fleste menn foretrekker trær. Dette har jeg med selvsyn observert en rekke ganger. Jeg nevner bare (for de som ha