Dager i sommerens historie


Så ble det faktisk sommer. Herlig, herlig varm sommer-sommer. Og jeg borer meg ned i den som verdens  største og lykkeligste røde humledame, ever! 
Hvem i alle dager hadde trodd det for en måned siden? Da jeg satt på hybelen Down Under og skreiv meg på gråten over siste og vanskelige eksamen før selve masteroppgaven. Det snødde og sludda for en måned siden. Det var ennå fullstendig stengt på universitetet. Og jeg, som er troende introvert, følte meg så ensom som jeg ikke trodde det var mulig for en troende introvert å føle seg. 

Nå er det sommer. Det er varmt. Det er åpent.  Lykkefølelsen da det både er lønningsdag, feriepengedag, feriedag OG pallplass på eksamene mine, på samme dag! Sitte ute på Solsiden med Sommarboken (av Tove Janson. Herved anbefalt varmt) da, og vente på stundtvenner som jeg i fjor på denne tiden ikke ante eksisterte.
og sola skinner slik at årets herligste replikk kommer fra ene medstundenten mens vi drikker eksamen-bestått-pils: Vet dokker - om vi går inn, e det sikkelig SVALT!  Hvem hadde trodd noen skulle si noe så herlig for en måned siden?

Vi flirer, og jeg sitter der med så lette skuldre at jeg tenker at jeg kan fly. I alle fall sveve lett over bakken. Latter, solbriller på, solkrem, kø ved utestedet, men vi har bord og vi har tenkt å sitte ei stund. og det gjør vi.

Hengekøyedager hjemme, med sval bris, som alltid meg og Dickens der. Nå da Mesteren og Margarita (av Bulgakov, herved anbefalt hett) er utlest for ørtende gang, men likevel: ligge på bøgda i hengekøya en sommerdag, og flire høgt av Dickens fantastiske språk og formuleringer, mens livet går sin gang utenfor lykkebobla.

Tromsø, møte bokklubbgjenget mitt i Bukta, med høytlesing av dikt, høytravende diskusjoner, høye på livet, og med Lovens Lange Arm som sniker rundt der vi drikker ulovlige pils, med lovlige jordbær og mango til. Og midnattsola leker tilslørt bondepike, bak lette skyer, mens vi sitter i fjæra og er fjærlette av tåpelige vitser, og gleden av å være sammen igjen etter året som var gått. Nyheter, gammelheter og noen som hadde funnet kjærligheten, siden sist. 

Sol ute på Skarven den beste lørdagen i sommer, med ei bestis-venninne, og kelnerne som gir oss halvlitre hver gang vi bestilller 0,33, slik at vi drikker oss rike, vakre og sultne. Så det blir tørrfisk også. 

Tenk at det vart sommer! Tenk at man kan kjenne en slik lykke at det kribler i hodet, og gamle flørter dukker opp på messenger og man tenker: hm! Kanskje? Sjøl om koronakroppen ennå sitter litt i, med ekstra kilo og ubarberte legger. Men det er ennå lenge, lenge igjen av sommeren 2020. Og selv om savnet av Buktafestivalen og Gamla Stan kniper litt til i hjerte og tanker, så er dette SÅ mye bedre enn for en måned siden. 
En annen gang skal jeg skrive om de alvorlige tingene. En annen gang skal jeg være dyp og sarkastisk. I dag skal jeg ikke det. I dag er jeg ei humle i sommeren, og suger til meg alt som er søtt, lett og fantastisk. Allerede. 
Avslutter med en grafitti fra Tromsø forrige helg. Den er ikke særlig dyp, men mer mainstream, men i dag liker jeg den:



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer