Dager i sommerens historie

Så ble det faktisk sommer. Herlig, herlig varm sommer-sommer. Og jeg borer meg ned i den som verdens  største og lykkeligste røde humledame, ever! 

Hvem i alle dager hadde trodd det for en måned siden? Da jeg satt på hybelen Down Under og skreiv meg på gråten over siste og vanskelige eksamen før selve masteroppgaven. Det snødde og sludda for en måned siden. Det var ennå fullstendig stengt på universitetet. Og jeg, som er troende introvert, følte meg så ensom som jeg ikke trodde det var mulig for en troende introvert å føle seg. 

Nå er det sommer. Det er varmt. Det er åpent.  Lykkefølelsen da det både er lønningsdag, feriepengedag, feriedag OG pallplass på eksamene mine, på samme dag! Sitte ute på Solsiden med Sommarboken (av Tove Janson. Herved anbefalt varmt) da, og vente på stundtvenner som jeg i fjor på denne tiden ikke ante eksisterte.

og sola skinner slik at årets herligste replikk kommer fra ene medstundenten mens vi drikker eksamen-bestått-pils: Vet dokker - om vi går inn, e det sikkelig SVALT!  Hvem hadde trodd noen skulle si noe så herlig for en måned siden?

Vi flirer, og jeg sitter der med så lette skuldre at jeg tenker at jeg kan fly. I alle fall sveve lett over bakken. Latter, solbriller på, solkrem, kø ved utestedet, men vi har bord og vi har tenkt å sitte ei stund. og det gjør vi.

Hengekøyedager hjemme, med sval bris, som alltid meg og Dickens der. Nå da Mesteren og Margarita (av Bulgakov, herved anbefalt hett) er utlest for ørtende gang, men likevel: ligge på bøgda i hengekøya en sommerdag, og flire høgt av Dickens fantastiske språk og formuleringer, mens livet går sin gang utenfor lykkebobla.

Tromsø, møte bokklubbgjenget mitt i Bukta, med høytlesing av dikt, høytravende diskusjoner, høye på livet, og med Lovens Lange Arm som sniker rundt der vi drikker ulovlige pils, med lovlige jordbær og mango til. Og midnattsola leker tilslørt bondepike, bak lette skyer, mens vi sitter i fjæra og er fjærlette av tåpelige vitser, og gleden av å være sammen igjen etter året som var gått. Nyheter, gammelheter og noen som hadde funnet kjærligheten, siden sist. 

Sol ute på Skarven den beste lørdagen i sommer, med ei bestis-venninne, og kelnerne som gir oss halvlitre hver gang vi bestilller 0,33, slik at vi drikker oss rike, vakre og sultne. Så det blir tørrfisk også. 

Tenk at det vart sommer! Tenk at man kan kjenne en slik lykke at det kribler i hodet, og gamle flørter dukker opp på messenger og man tenker: hm! Kanskje? Sjøl om koronakroppen ennå sitter litt i, med ekstra kilo og ubarberte legger. Men det er ennå lenge, lenge igjen av sommeren 2020. Og selv om savnet av Buktafestivalen og Gamla Stan kniper litt til i hjerte og tanker, så er dette SÅ mye bedre enn for en måned siden. 

En annen gang skal jeg skrive om de alvorlige tingene. En annen gang skal jeg være dyp og sarkastisk. I dag skal jeg ikke det. I dag er jeg ei humle i sommeren, og suger til meg alt som er søtt, lett og fantastisk. Allerede. 

Avslutter med en grafitti fra Tromsø forrige helg. Den er ikke særlig dyp, men mer mainstream, men i dag liker jeg den: