Om å gå langs veien. Bilder.

Når man går langs veien vet man aldri hva som skjuler seg bak neste sving, om man sjøl vil holde seg til den rette og strake vei, eller om man våger Spranget, mens hjertet banker levende og spennende i all usikkerheta det er å VÅGE


Det er mye som lokker. Det er mange uventa ting å oppleve, langs landeveien. Man vet aldri hva som skjuler seg, der på andre siden av kvitstripa


De villeste ting kan dukke opp. Bare du våger litt. Sjøl hvor utrygt det kan være. Og en god latter forlenger i alle fall kjeften, om ikke annet. 

Landeveien er vakker en sommerdag. Det er bare å løfte nesa litt opp fra Koronanytt, så der du det. 


Og ingen roser uten torner, men du velger sjøl om du vil knipe den av eller bare lukte på den, om du skulle finne den langs veien du går på


Det bestemmer du nå egentlig sjøl. Grådig og grisk til du stikker deg, eller nyte livet som det er, for seg sjøl.

Men det stikker i meg, det innrømmer jeg, over å ikke mer skal dra til stedet jeg elsket, men som vart for vanskelig å eie. Det skjønner du kanskje, når du ser den utsikta jeg hadde, en gang


Den stien er forlatt. Hever hodet, kikker opp, og oppdager ting man ikke ser om man ser ned og er for opptatt med å følge veien eller bitterheta, symboler bare du ser, eller?


Livet er nå, mens vi har det. Det må nytes, hver dråpe


For du vet aldri når glasset er tomt, og det ikke er mer igjen av det. Brukte du livet til å være grisk? Til å passe på at veien du gikk var rett, og snakket dårlig om de som ikke fulgte samme rette vei som deg? Brukte du livet til å se at vi alle lever sammen, og at noen veier fører vill i skogen, går utfor stup, eller bare tar avstikkere, for å se hva som befinner seg der?

Ta vare på livet, lukt på blomstene langs veien. Det er nå vi er her. I lag. Det slutter aldri å forbause meg. 


Selv om du kanskje er som meg: av og til ei snegle som sliter med å bære vekta mitt eget liv. Vi kommer oss fram, likevel.

Før høsten kommer, vakker og iskald. Du vet. 


Bildene har jeg tatt sjøl.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer