Om å fly på drager



Det å fly på drager er en kunst. Ikke alle klarer det, fordi de ikke klarer se for seg verken drager eller at de flyr på en. Det å fly på drager krever både konsentrasjon og innlevelse. Men når du først har lært det, vil du for alltid være hekta. Det å ligge på rygg på en duvende dragerygg, du! Dragens veivende bevegelser med lærvingene, som om den svømmer i lufta, med deg liggende der på rygg, mellom vingefestene, og er så trygg som bare en dragerytterske kan være. Det er tingen, skjønner du. 

Se opp på den blå himmelen, fordi dere er over skyene. Verden under deg er ei fantastisk diger kule med skoger og vann, med menneskehus i klynger, der menneskene har søkt sammen, men ikke FOR sammen: de bor med avstand til hverandre, men nær nok til å være sammen, likevel. Du forstår sikkert hva jeg prøver å fortelle deg. Menneskene som bor med skogen rundt seg, ved vann og elv, ved sjø og under berg. 

Men du flyr over. Høyt, høyt over. Du bare vet at verden, den fantastiske kula, er under dere. Og dragen er lykkelig fordi den har nettop deg på ryggen. Rygg mot rygg. Du ser himmelens farge endre seg fra lyseblått med sol så sterk at du skygger for øynene, eller bare lukker dem, fordi det er så deilig å bare ligge der og duve i sola. Men verden din går i bane rundt sola, så når sola går ned er det egentlig bare verden som dreier seg. "Hva for "verden"?" sier noen saklig, fordi det heter "Jorda" eller "Telleus". Det vet denne noen. Og det vet noen trist nok fordi noen ikke har lært seg å se drager og å fly på dem over verden. Du er overbærende med dem, fordi du har det så herlig der oppe på drageryggen. Himmelen endrer farge fra lyseblått til blått, så mørkere turkislillablått og så forsvinner sola i kaskader av oransje, rødt, gull, som om den brenner. Som om du og dragen din flyr inn i et bål. Men bålet slukner og dere flyr fortsatt, mens himmelen blir lilla, grønn nederst, mørkere og mørkere blå, mens stjerner forsiktig lar lyset sitt slippe ut, og strålene når deg, slik at du ser stjernebilder bare du har sett før. Månen, den gamle, blir til ei hvit skive mellom myriadene av stjerner.

Og du er i det. 

Andre drager flyr rundt deg. Hilser med kraks og skrik. Din drage svarer. Du svarer. En dragerytterske kan svare på dragemål. Så er du og dragen din alene sammen i natten. Og han, for det er en hann, begynner å sirkle nedover, nedover, som i en malstrøm av gigantiske proposjoner. Og du har snudd deg, og sitter som en dragerytterske vanligvis skal når noen ser på: som en vanlig rytter. Og håret ditt flagrer bak som en flamme, og dragen din lander deg og seg selv ved et nattestille vann. På stranda. Der lander dere. 

Månen speiler seg narsisstisk, men likefullt vakkert, i vannets overflate. Ravnene flyr lavt over, slik at de to blir sine egne bilder i vannet. Det er slik det skal være. 


Dragen din krøller seg sammen på katters vis, og du ligger midt i kveilen, og er skatten han vokter. Tryggere enn noe annet. Og du kjenner kroppen hans utvide seg og trekke seg sammen når han sovepuster. Og du lener deg inntil ham og hans finskjellete kropp og sovner uten redsel i hodet, uten stress i ryggen. Uten andre planer enn å fly dit dragen din flyr deg, så lenge som du ønsker det. Så lenge han vil det. 

Kan du kjenne det? Da er du kanskje på vei, du også, til å bli en dragerytter. Til å kjenne den fjærlette gleden ved å være der. 


Bildet er forsida til "I Evigendt" : min første roman. Kunstneren er Nicholas Cloister.












Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer