Om å være en skrivende rødkløver. Høst.
skriver. Skriver. For ingen. For alle. for meg selv. Den indre trangen. Til å vise at jeg kan noe. Til å kunne noe. Som jeg liker å kunne. Vite ting. Ha lageret inni meg. Til jeg dør. Relativt snart skal jeg dø. Relativt. og bare ordene mine er igjen etter meg. Tenk det. Det er ganske fint. Jeg går i mellomtiden usynlig rundt De som så meg før hilste snakka er opptatte med ringen av seg selv der jeg ikke er et ledd i kjeda de smilene som før inkluderte meg latteren som var sammen med min tilhører munner som ikke lenger snakker til meg Øynene deres ser igjennom meg som om jeg er et spøkelse Det er litt spennende å være et skrivende spøkelse Jeg går utenom hvert individ slutter å være interessant etter ei stund mens jeg skriver ned drømmer og fantasier i hodet mitt der drager flyr, og nattalver skriker ut fornærmelser mens jeg ser helt vanlig ut å utsida. Tenk det! Ensomhet er ikke et begrep for meg fordi jeg føler meg ikke aleine Jeg kan veiene trappene gatene smugene stedene De