Om å være en skrivende rødkløver. Høst.
skriver. Skriver. For ingen. For alle.
for meg selv.
Den indre trangen. Til å vise at jeg kan noe.
Til å kunne noe. Som jeg liker å kunne.
Vite ting. Ha lageret inni meg. Til jeg dør.
Relativt snart skal jeg dø. Relativt.
og bare ordene mine er igjen etter meg.
Tenk det.
Det er ganske fint.
Jeg går i mellomtiden usynlig rundt
De som så meg før
hilste
snakka
er opptatte med ringen av seg selv
der jeg ikke er et ledd i kjeda
de smilene som før inkluderte meg
latteren som var sammen med min
tilhører munner som ikke lenger snakker til meg
Øynene deres ser igjennom meg
som om jeg er et spøkelse
Det er litt spennende
å være et skrivende spøkelse
Jeg går utenom
hvert individ slutter å være interessant
etter ei stund
mens jeg skriver ned
drømmer og fantasier
i hodet mitt
der drager flyr, og nattalver skriker ut fornærmelser
mens jeg ser helt vanlig ut å utsida.
Tenk det!
Ensomhet er ikke et begrep
for meg
fordi jeg føler meg ikke
aleine
Jeg kan veiene
trappene
gatene
smugene
stedene
Det er ikke så verst
og jeg vet hvem som liker
meg
Og er temmelig glad
for at jeg liker
ham
også.
Bildet har jeg tatt sjøl, på Liland.
Kommentarer
Legg inn en kommentar