Drømmereisen, mens allting er "freeze". Kun for tog-diggers.

 



Så drømmer jeg igjen. 

Bort fra den fastfrosne ubevegelige koronatilværelsen. Ut i verden. Med tog. 

Skinnenes sang under kupeen. Kikken på medpassasjerer. Hva for bok leser han der borte? Hvor skal hun der av? 

Vite at jeg sjøl er på tur. Vet hvor JEG skal av. Mens jeg sitter i bistrovogna og drikker Mariestads sammen med en fremmed. Mens landskapet bare reiser forbi oss. 

"Nästa Jörn! Det var Jörn! Avstigning i tågets ferdretning." sier det i høyttaleren. Mens kvelden kommer over åkrene toget dunker forbi, og skvetne rådyr løper mot skogen der i skjømminga. 

Og ingen ting er frosset fast. Alle tings bevegelige muligheter er det. Både de gode og de onde. På stoppene går røykerne ut på plattformen for å hurtig få seg noen trekk nikotin. Veksler kanskje noen ord med personen i uniform der ute. Hun eller ham med det grønne flagget. 

Og dopplereffekten når vi kjører forbi overganger. Den fineste effekten jeg vet av. Da kribler det i magen. Å være på reise med tog. Ha køye i en kupe med fem stykker du ikke kjenner, men likevel skal sove sammen med, for så aldri å ses igjen. Noen skal av i grålysninga. Du hører dem lete etter sko, etter bok, etter mobilladeren,mens det er dårlig med plass til å lete i.

Å være så fri. Reise til Stockholm, Gamla Stan. Til Køben. Sitte på Strøget med bok og en iskald Tuborg og høre på gatas lyd. Kunstnerne, akrobatene, tiggerne, de andre reisende. Og "Davs" og "S'gu" på dansk gutteralt vis. 



Å kunne gå, uten å måtte gå unna. Å kunne puste, uten gjennom maske. Å kunne ta på ting, uten å sprite. 

Og ha hele seg med. 

Toget skumpler inn på stasjon etter stasjon. Du sitter der ennå, med boka di. Med Farrisen din. Med alle Hendelser både i presens og i futurum. 

Tenker jeg. Og vet ikke om jeg kommer meg til Tromsø, en gang, til sommeren. Eller om jeg kommer meg på lesesalen i morgen. For viruset dirigerer livet, og roper "freeze" når som helst. 

Men i tankene mine (som du aldri får, herr Virus) sitter jeg i en bistrovogn mot Stockholm, sammen med hvem som helst. Og alle Muligheter ligger der som tusen millioner dører som bare er til for å åpnes. 



Bildene har jeg tatt sjøl, på togtur. Det med hus på, er fra torget i Gamla Stan. 







Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

En stjerne skinner i natt. Før tusen av de faller grusomt ned.

Bilde
Jeg er ei alt for førjulsglad dame som irriterer mange, mange ved å kjøpe årets første julemarsipan alt i oktober og henger opp mine vakre bildeadventskalender før det er blitt 1.desember.  Men i dag ER det første november, liksom adventsmåneden, og da jeg stod opp klokka 6 var det ennå ikke mer enn antydning til litt grønt nederst i horisonten. Stjernene skinte. Det var stille, iskaldt og vakkert, slik det er her i nord når kulden kommer og det ikke er lenge før sola sier takk for i år.  Så jeg var i deilig adventshumør da jeg satte meg i bilen, som jeg hadde forhandsstarta i god tid, før jeg kjørte på jobb, og sang av hjertets barnslige røst, uansett hvor mye hedning jeg er:  En stjerne skinner i natt! Nå er den hellige time Vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn. Jeg hadde på radioen og klokka 8 brøt NRK nyhetene inn i min trygge julesang i de vakreste omgivelser, ennå med en bleik måne og ei klar stjerne skinnende ned på meg.  Israels bombing av flyktning
Les mer

Om å la et hus dø uten verdighet.

Bilde
  I går var jeg på vandring til barndommens og ungdommens mest spennende hus: Ungdomshuset i Evenesmark. Herregud for et spennende hus det var! For når det var åpent, var det fordi spennende ting skulle skje der!  I min barndom: juletrefesten. Juletreet midt i salen, bordene rundt treet. Det durte i kakkelovnen i hjørnet, av sprakende brennende bjørk. Vedkorga full. Vi unger måtte ikke komme for nær, men det var ingen fare, for som unger flest sprang vi mest rundt treet. Fra kjøkkenet innenfor scena sivet lukta av varm, søt kakao fra storkjelen ut. Geskjeftige damer var i sving der inne. Adgang forbudt for unger.  Opp den kalde trange loftstrappa klampa det i utesko. Kåper og frakker skulle henges av der oppe og kaketiner ble oppbevart der. Det lukta kaldt og rått, men varmen steig snart opp dit også.  Snart runget salen av prat, latter, julesanger og gangen rundt treet, mens vi unger var passelig redde og spente på julenissen. For hvis man ikke hadde vært snill risikerte man å havne i
Les mer