Drømmereisen, mens allting er "freeze". Kun for tog-diggers.

 



Så drømmer jeg igjen. 

Bort fra den fastfrosne ubevegelige koronatilværelsen. Ut i verden. Med tog. 

Skinnenes sang under kupeen. Kikken på medpassasjerer. Hva for bok leser han der borte? Hvor skal hun der av? 

Vite at jeg sjøl er på tur. Vet hvor JEG skal av. Mens jeg sitter i bistrovogna og drikker Mariestads sammen med en fremmed. Mens landskapet bare reiser forbi oss. 

"Nästa Jörn! Det var Jörn! Avstigning i tågets ferdretning." sier det i høyttaleren. Mens kvelden kommer over åkrene toget dunker forbi, og skvetne rådyr løper mot skogen der i skjømminga. 

Og ingen ting er frosset fast. Alle tings bevegelige muligheter er det. Både de gode og de onde. På stoppene går røykerne ut på plattformen for å hurtig få seg noen trekk nikotin. Veksler kanskje noen ord med personen i uniform der ute. Hun eller ham med det grønne flagget. 

Og dopplereffekten når vi kjører forbi overganger. Den fineste effekten jeg vet av. Da kribler det i magen. Å være på reise med tog. Ha køye i en kupe med fem stykker du ikke kjenner, men likevel skal sove sammen med, for så aldri å ses igjen. Noen skal av i grålysninga. Du hører dem lete etter sko, etter bok, etter mobilladeren,mens det er dårlig med plass til å lete i.

Å være så fri. Reise til Stockholm, Gamla Stan. Til Køben. Sitte på Strøget med bok og en iskald Tuborg og høre på gatas lyd. Kunstnerne, akrobatene, tiggerne, de andre reisende. Og "Davs" og "S'gu" på dansk gutteralt vis. 



Å kunne gå, uten å måtte gå unna. Å kunne puste, uten gjennom maske. Å kunne ta på ting, uten å sprite. 

Og ha hele seg med. 

Toget skumpler inn på stasjon etter stasjon. Du sitter der ennå, med boka di. Med Farrisen din. Med alle Hendelser både i presens og i futurum. 

Tenker jeg. Og vet ikke om jeg kommer meg til Tromsø, en gang, til sommeren. Eller om jeg kommer meg på lesesalen i morgen. For viruset dirigerer livet, og roper "freeze" når som helst. 

Men i tankene mine (som du aldri får, herr Virus) sitter jeg i en bistrovogn mot Stockholm, sammen med hvem som helst. Og alle Muligheter ligger der som tusen millioner dører som bare er til for å åpnes. 



Bildene har jeg tatt sjøl, på togtur. Det med hus på, er fra torget i Gamla Stan. 







Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer