Endelig en 6'er på terningen! Juhu!



 Våren 2021. Til forveksling lik våren 2020, med unntak av at 2021-utgaven kan kjennes igjen som et godt gammeldags Stigespill, med en del nye variasjoner og improviserte hindre.

På nederste rad finner vi februar. Det er det eneste positive man kan si om å være så langt nede, er at det kun kan gå opp. Trodde vi. Været er dritt. Føret er dritt. AstraZeneca er dritt. I starten av februar tror vi håpefullt på en Stige rett opp til nivå 3, og mars, i det minste. I stedet blir det å trille en 1’er i alle kast, med kladdeføre, motbakker og nye høyder for virusets utbredelse.

Men vi klarer til slutt å trille terning 1 mange nok ganger til å så vidt å komme oss på nivå 2, rute 24.de februar. Der får vi Erna Solberg i hodet. Hun faller som ei kule ned fra rute 60.årsdag på Geilo, og trekker oss ned på nivå 1, igjen. Nye runder med terning-trilling, med tro på nivå 2, og at påskeferie på hytta i alle fall kan fungere i år. Vi mangler bare å trille en 5’er, så er det rett på hytta.

Vi triller en 1’er og havner på rute 23.mars: Gå tilbake ett år. Stige ned til Start. Det sludder og er motvind. Og bare repriser på fotballkamper på TV. Skolene stenger, barnehagene stenger, pubene stenger.

Vi triller en 6’er, og kommer overraskende til nivå 2, rute 1, men blir stående i ventekarantene i to uker der, fordi en i husstanden vår har vært kun en meter fra en som kanskje kjenner en som muligens har testa positivt. Påskeferien tilbringes derfor ikke på hytta, men i karantene. Hjemme. Noen stikker av fra spillet, sprinter ned trappene fra karantenehotellet etter hjemkomst fra Syden, med politi, lensmann og presse i hælene. De blir sendt videre ned trappa og havner på rute 1. Nivå 1. Stå over fire kast. Betal boten. Og det regner.

Så er det endelig er det vår tur til å trille terning igjen. Denne gang fra hjemmekontoret, men karantenetiden er over, for denne gang, i det minste. Vi triller en 2’er. Stige opp til rute 12.te mars. Juhu! Men må så stå over åtte kast, og blir dessuten satt tilbake to måneder i vaksinekøen, da Johnson & Johnson står der sammen med oss.

Etter å ha stått over åtte kast, triller vi en 1’er, må gå tilbake to steg og stå over enda et kast, da Høie forlenger den nasjonale nedstengingen med to ekstra døgn. Vi tilbringer tiden på Zoom. I pysjbukse.

Så endelig er det VÅR tur: Vi triller en 4er. Stigen går rett til nivå 3, rute 13april: «Straks slutt på nasjonal skjenkestopp». Ungene sendes på skolen igjen. Vi kan møte folk på 1-meters avstand igjen. Det er jubel og fryd, for nå mangler vi bare en 3’er til, for å komme til den forgjettede rute 16de april. Vi finner fram pubskoene. Vasker de rene fra spindelvev, muggel og mose. Leppestiften tørkes støv av. Det føles uvant og ubehagelig strammende å kle på seg vanlige bukser, i stedet for pysjsbukser. Men vi triller en herlig 3’er, og tar Stigen rett opp til «Puben». I dag, på rute 16.april, har vi endelig sjansen til igjen å veive offentlig med halvliteren, framsi elendige sjekketriks-setninger, snuble i trapper slik vi ikke har snubla i trapper på flere måneder! I dag er vi friere! Vi er ikke i mål, men Stigespillet byttes for helga ut med byens Lysløype. Måtte den beste vinne! Så tar vi en ny testrunde, med nok en pinne, denne gang i nesa, på mandag. Og venter på resultatet. I karantene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Når fantasien forsvinner.

Om å sette katter i bånd.