Om å være best før det gjelder. Og før det smeller.


Vi nordmenn er blitt mer eller mindre kjente for å være best før det gjelder. Alltid. Etter at Gro Harlem Brundtland holdt sin nyttårstale i 1992, da hun var statsminister med fast blikk, har dette gått helt til hodet på oss norskinger: "Det er typisk norsk å være god."

Og vi er blitt så inn i helvete gode. På forhand. Det fins ikke den konkurranse vi ikke vinner. På forhand. Det fins ikke et eneste spill der vi deltar, at vi ikke er forhandsfavoritt, enten det dreier seg om sjakk, fotball, ski eller Melodi Grand Prix. Vi har tatt seieren!! Vi er best! Vi er suverene!! Så lenge det er på forhand. 

Når vi skal i ilden er det en helt annen sak. For ikke å snakke om når vi kommer ut av ilden. Som aske. Det er få ordtak som går på "fra ilden til asken", og det er jo litt rart, siden vi er best når det kommer til snedige og treffende ordtak også. Selv om få av oss skjønner hva vi selv sier. Vi bare babler i vei og sier "ja, god-dag-mann-økseskaft", uten å ane hvor uttrykket kommer fra. Vi bryr oss ikke. Vi er verdensmestere i det også. 

Det mest kjente vi peiser på med er at når vi først ligger under, naturlig nok, siden vi tross alt ikke er særlig gode, så skal vi "reise kjerringa".  Som om vi har en middels anelse om hva det betyr, annet enn at vi skal komme sterkere tilbake. Og joda. Jeg har googla det. Når man i gode gamle testosterondager falt i hoppbakken, kaltes det "kjerring" (altså at man lå på rygg, hvis du trenger det inn med teskei), men hvis man reiste seg og stod resten av nedslaget, så var det å "reise kjerringa".

Så vet du det. 

Det nyeste vi her i olje-søkk-rike Norge er best i, er ikke bare politikk, likestilling ("kyss meg bak" som det opprinnelig het i iallefall ett norsk folkeeventyr, da en viss Askeladd skulle ut på eventyr). men vi er også best på fred (vi har ikke hatt en jævel å krige mot de siste 70 år). Vi er verdensmestere i fred OG:" natur, verning, miljø og sånn" som jeg er styggelig redd det har stått i hvert jævla parti-program siden klimakrisa var et faktum. Unntatt i FrPs program. Der har det alltid (med to l'er) stått: minst mulig natur, mest mulig rasering og: klimakrisa er tøys. I kursiv,

Vi er dessuten verdensmestere i å løse andre lands konflikter, samtidig som vi er verdensmestere i å opptre totalt ufordragelig når vi er på tur i andre land, siden vi er fra verdens rikeste og mest miljøvennlige og fredsskapende nasjon. Ever!

Miljøvern var vi verdensmestere i helt til FN presenterte bærekraftmålenes utvikling her om dagen, og Norge lå Cirka på bunn. Verstinglandet (verst når det gjelder, vertfall!). Men så hadde de i FN garantert ikke regna ut hvor mye miljø Norge berger med olja våres. Den er det rene afrodisiakum for regnskog og turer i skog og mark, hvis man skal tro Olje-sjefene og våre egne Olje-ledere. Likeens er våpnene som selges fra Norge utelukkende fredelige våpen som skyter edelweiss ut av løpet, mens Beatles synger All you need is Love fra hver ei fond-klase-bombe som sprenges rundt om. Hurra!

For vi er verdensmestere i å digge USA og NATO også, så klart. og vi er garantert verdensmestere i å forsvare oss nå da Putin har tatt av seg menneske-maska og djevelen under kom fram. Vi har ikke ett jævla bomberom å by på her i Evenes, men i følge forsvarets mann her i nord er det en gammeldags tanke. Nå skal vi bare ha 5 liter vann og en primus i heimen, så står vi han av. Og det er vi også verdensmestere i. Så det går helt sikkert bare fint! Dessuten har vi jo NATO som har bomba sivile mål i lang tid, og siden vi er med i NATO er vi verdensmestere på det (jeg hoster bare "Jugoslavia", "Serbia", "Libya" og "Balkan", du kan google det selv, på NATO-angrep), så vi er i de tryggeste hender. Særlig vi i Evenes, som har jublet lenge over faste amerikanske baser her. Som slipper å følge norsk lov siden de har sine egne små USA-er her, og følger så klart amerikansk lov da. Så vi er i de beste hender. Uten bomberom, og som soleklare bombemål. Men siden vi er de beste i verden, gjør det ikke noe. Slett ingenting. 

Så er det bare å følge med på VM i Fishersjakk på Reykjavik nå, der "vår mann fra Lommedalen" faktisk ennå ikke er blitt verdensmester, men på forhand er han det. Så klart! Han er jo norsk. Og da ER man verdensmester. Særlig på forhand. Jeg bare hoster litt her også, for sikkerhetsskyld. "Bobby Fisher". Verdensmester han også. 

Og splitter pine gal. 


Bildet er henta fra gratis-side på nett. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

En stjerne skinner i natt. Før tusen av de faller grusomt ned.

Om å la et hus dø uten verdighet.