Om å være best før det gjelder. Og før det smeller.


Vi nordmenn er blitt mer eller mindre kjente for å være best før det gjelder. Alltid. Etter at Gro Harlem Brundtland holdt sin nyttårstale i 1992, da hun var statsminister med fast blikk, har dette gått helt til hodet på oss norskinger: "Det er typisk norsk å være god."

Og vi er blitt så inn i helvete gode. På forhand. Det fins ikke den konkurranse vi ikke vinner. På forhand. Det fins ikke et eneste spill der vi deltar, at vi ikke er forhandsfavoritt, enten det dreier seg om sjakk, fotball, ski eller Melodi Grand Prix. Vi har tatt seieren!! Vi er best! Vi er suverene!! Så lenge det er på forhand. 

Når vi skal i ilden er det en helt annen sak. For ikke å snakke om når vi kommer ut av ilden. Som aske. Det er få ordtak som går på "fra ilden til asken", og det er jo litt rart, siden vi er best når det kommer til snedige og treffende ordtak også. Selv om få av oss skjønner hva vi selv sier. Vi bare babler i vei og sier "ja, god-dag-mann-økseskaft", uten å ane hvor uttrykket kommer fra. Vi bryr oss ikke. Vi er verdensmestere i det også. 

Det mest kjente vi peiser på med er at når vi først ligger under, naturlig nok, siden vi tross alt ikke er særlig gode, så skal vi "reise kjerringa".  Som om vi har en middels anelse om hva det betyr, annet enn at vi skal komme sterkere tilbake. Og joda. Jeg har googla det. Når man i gode gamle testosterondager falt i hoppbakken, kaltes det "kjerring" (altså at man lå på rygg, hvis du trenger det inn med teskei), men hvis man reiste seg og stod resten av nedslaget, så var det å "reise kjerringa".

Så vet du det. 

Det nyeste vi her i olje-søkk-rike Norge er best i, er ikke bare politikk, likestilling ("kyss meg bak" som det opprinnelig het i iallefall ett norsk folkeeventyr, da en viss Askeladd skulle ut på eventyr). men vi er også best på fred (vi har ikke hatt en jævel å krige mot de siste 70 år). Vi er verdensmestere i fred OG:" natur, verning, miljø og sånn" som jeg er styggelig redd det har stått i hvert jævla parti-program siden klimakrisa var et faktum. Unntatt i FrPs program. Der har det alltid (med to l'er) stått: minst mulig natur, mest mulig rasering og: klimakrisa er tøys. I kursiv,

Vi er dessuten verdensmestere i å løse andre lands konflikter, samtidig som vi er verdensmestere i å opptre totalt ufordragelig når vi er på tur i andre land, siden vi er fra verdens rikeste og mest miljøvennlige og fredsskapende nasjon. Ever!

Miljøvern var vi verdensmestere i helt til FN presenterte bærekraftmålenes utvikling her om dagen, og Norge lå Cirka på bunn. Verstinglandet (verst når det gjelder, vertfall!). Men så hadde de i FN garantert ikke regna ut hvor mye miljø Norge berger med olja våres. Den er det rene afrodisiakum for regnskog og turer i skog og mark, hvis man skal tro Olje-sjefene og våre egne Olje-ledere. Likeens er våpnene som selges fra Norge utelukkende fredelige våpen som skyter edelweiss ut av løpet, mens Beatles synger All you need is Love fra hver ei fond-klase-bombe som sprenges rundt om. Hurra!

For vi er verdensmestere i å digge USA og NATO også, så klart. og vi er garantert verdensmestere i å forsvare oss nå da Putin har tatt av seg menneske-maska og djevelen under kom fram. Vi har ikke ett jævla bomberom å by på her i Evenes, men i følge forsvarets mann her i nord er det en gammeldags tanke. Nå skal vi bare ha 5 liter vann og en primus i heimen, så står vi han av. Og det er vi også verdensmestere i. Så det går helt sikkert bare fint! Dessuten har vi jo NATO som har bomba sivile mål i lang tid, og siden vi er med i NATO er vi verdensmestere på det (jeg hoster bare "Jugoslavia", "Serbia", "Libya" og "Balkan", du kan google det selv, på NATO-angrep), så vi er i de tryggeste hender. Særlig vi i Evenes, som har jublet lenge over faste amerikanske baser her. Som slipper å følge norsk lov siden de har sine egne små USA-er her, og følger så klart amerikansk lov da. Så vi er i de beste hender. Uten bomberom, og som soleklare bombemål. Men siden vi er de beste i verden, gjør det ikke noe. Slett ingenting. 

Så er det bare å følge med på VM i Fishersjakk på Reykjavik nå, der "vår mann fra Lommedalen" faktisk ennå ikke er blitt verdensmester, men på forhand er han det. Så klart! Han er jo norsk. Og da ER man verdensmester. Særlig på forhand. Jeg bare hoster litt her også, for sikkerhetsskyld. "Bobby Fisher". Verdensmester han også. 

Og splitter pine gal. 


Bildet er henta fra gratis-side på nett. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om å føle seg så inn i hel**te usolidarisk med søringan.

Bilde
 Det var så jeg knapt nok kunne tro mine egne øyne, her om dagen.  Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men har nå fått ansvar for å utvikle Arbeiderpartiets energipolitikk, melder NTB. – Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut strømprisen, sier lederen for Arbeiderpartiets nye energiutvalg til  Aftenposten . Strømprisen i Sørvest-Norge lå i forrige uke på 309 øre per kilowattime (kWh), mens prisen i Midt- og Nord-Norge lå på 1,7 øre per kWh. Dermed var strømmen 181 ganger dyrere i sør enn i nord. Slik kan det ikke fortsette mener Nordtun, som sier strømmen må finne en vei mellom prisområdene. Hun er klar på at den dårlige strømforbindelse mellom nord og sør er en utfordring, og at dette må løses. – Dypt urettferdig, sier hun om prisforskjellen mellom Nord- og Sør-Norge.  (kopiert fra NRK). Ja, Kari Nessa Nordtun: det er sannelig djevelsk dypt urettferdig! Samtidig så ser du virkelig ut til å ikke ane at du bebor et land der det er LAAAANGT fra Stavange
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så spennende at jeg nes
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi gir stort sett faen i fugler og smådyr.
Les mer