Om å være teflonlykkelig

Jeg har vært teflonlykkelig denne sommeren og starten på høsten. Majas slør har dekket mitt ansikt og selv om jeg har visst at den virkelige verden, de virkelige sannheter, var der på andre siden av sløret, har jeg slått blikket ned. 

Fordi det er det enkleste. Jeg har gitt meg det i gave: å ikke se sannhetene, virkelighetene, men har valgt å se kun overflatene, og med det har jeg vorre overfladisk lykkelig. 

Teflonlykkelig. 

Det har vorre som en ferie inni ferien, men det er også et skammens plagg, dette Majas slør, fordi man ved å bære det viser at man er glatt, og ikke vil forholde seg til den faktiske verden,. Være en som velger de enkle løsninger. Se Charterfeber i stedet for Urix. 

Som å male en råtten vegg: den ser bra ut med en gang. 

Siden ikke. 

Hvis du lurer: Majas slør er fra hinduistisk religion og filosofi og betyr noe så enkelt som blendverk og illusjon. At man ser på verden rundt seg (og kanskje seg sjøl) gjennom et slør av illusjoner og ønsker som ikke fins oppfylt i den virkelige verden, men som man velger å se fins der, likevel.

Så hvorfor har jeg valgt dette sløret så lenge? 

Det er blitt et godt sted å være. Et godt sted å skjule seg for verdens forferdeligheter. For det er dritt nå. Trump, Putin og ikke minst Netanyahu. Gale menn som skaper den galeste verden i i alle fall MIN levetid. 

Så jeg har valgt å se bort, noen måneder. Sett på firkløvere, blåbær og Star Trek. Jeg har sett alle andre veier, både når det gjelder verden og det som er like foran øynene mine her og nå, i noen uker. 

For livet er så skjørt og døden så uendelig. Lidelsene på veien dit er så grusom og nedverdigende for så mange nå. 

Og jeg kan ikke gjøre stort. Ikke stort annet enn å sette enda større pris på firkløvere, blåbæra og friheten til å se Star Trek hver fåkkings dag. 

Men jeg skal nå være flinkere til å være til stede til de som er meg nærmest. Til å lytte med hjertet, ikke bare med ørene og fornuften. 

Og slutte å være teflonlykkelig. Jeg trenger ikke være ulykkelig av den grunn. 

Det er bare så slitsomt og løfte av sløret.