Norge. Kjempesytpeisers fødeland. Om det nye årets store ord: SNØKAOS.

 

Det er i skrivende øyeblikk den 11. januar 2025 og det snør tett, tett, tett ute. Det er meldt kuling til natta, med storm i kastene på utsatte steder. Sørvest. Verste sort. 

Dette er ikke katastrofe. Dette er ikke "snøkaos". Det er rett og slett vinter og januar i kongeriket Norge. En gang kjempers fødested. Nå Sytpeisers fødested. 

For sannelig har vi glømt av at vi bor her oppi Gokk. Ultima Thule. Så vi remjer over oss av skrekk, forferdelse og gru når det har snødd åtte centimeter. Det går ikke an! Hva gjør regjerningen? KOM Å HJELP!!!

Men tenk om det virkelig skulle skje noe farlig? Tenk om det faktisk skulle bli en truende situasjon her i vesle Gokk? Det er en skremmende sak som de færreste av oss vil tenke på. Men tenk på det, bitte litt, likevel.

Tenk om det skulle bli en krigslignende konflikt her i februar?! Hva sier vi da? Nei, det går ikke. Det er snøkaos her! Det har snødd fem centimeter i Bergen, så da går det ikke. Ingen krig i dag, det må alle forstå.

Alle gutter og jenter på skauen sørpå (der de faktisk har skau), alle krigsheltinner og helter fra Finnmark som overvintret i huler (!!) på Sørøya og andre steder, under Andre Verdenskrig: tenk om de bare hadde lagt seg ned og gitt seg over, fordi det SNØDDE da tyskerne marsjerte inn i landet vårt og brant det som var å brenne i Finnmark? 

Skoler stenger, folk må sutre i hjemmekontor fordi det har snødd i over en time i hovedstaden. Det er unntakstilstander og gru. Det er klaging, syting og totalt oppgitthet over at det er vinter i Norge. Det er kaos på veiene, for vi skal selvsagt kjøre til tante Gudrun på søndag, selv om det er farevarsel: vi bestemmer da faen meg selv om vi skal ut å kjøre! Og så kjører vi både i hverandre, i grøfta og ellers der det ikke er det aller minste lurt å kjøre. For veiene er ikke brøyta.

Av med hodet til enhver dritt-brøyte-sjåfør som ikke har klart å brøyte veien JEG skal kjøre på, til tante Gudrun! For det er JEG og MITT behov som er viktigst. Selv om det er slikt snøkaos at jeg ikke kommer meg på jobb på mandag, for da er det tross alt arbeidsdag, og ikke en helgetur til tante!

Mens brøytesjåførene jobber brokk på seg for å klare å holde veiene åpne for oss. 

Bussene står der sør. De som kjøpte inn bussene husket ikke på at vi bor i et vinterland. Det nytter ikke med el-busser med vinterdekk, ikke piggdekk, når det er tjue centimeter snø, motvind og oppoverbakke. Jeg forstår godt at det blir vanskelig for folk i byene sør å komme seg på jobb, når transportmidlet deres ikke går. Så hvorfor i helheimen er det kjøpt slike framkomstmidler? jeg har stor tro på "det grønne skiftet", men det er ikke mye grønt når kollektivtrafikken ikke tåler kuldegrader og snø! Da må privatbilene på veien, likevel, og jeg har forstått det slik at det er dyrt å skifte batterier ei en el-buss. 

I alle dagsrevysendinger er det direkte fra snøkaoset i Sør og Vest-Norge, der alvorlige reportere står med hetta på og en tjukk mikrofon i lett snøvær og melder fra om krisen i Norge. Snøkaos-helvetet som brått har vederfart enhver stakkar som ikke kan gå i converse til kaffebaren sin. Arme jævler. Hva holder de ikke ut!?

Jeg har også sett bilder i hovedstadsavisene av folk som har brukt hodet, og tatt på seg skiene og gått til jobb. Antakelig mens de nynnet på Ja Vi Elsker og virkelig kjente seg norske og med ski på begge beina, mens bussene stod og spølte ved siden av skisporet. 

For noen sitter faktisk ikke med gråteklumpen i halsen og panikken lysende ut øynene når det ufattelige skjer: at det snør. De finner løsninger. De tenker. De handler. De er aktive i problemene som dukker opp. Og de løser dem, uten å komme gråtende på dagsrevyen. 

Jeg syns vi er blitt et pysete folk, generelt. Vi klager over den minste skitt, og vi blir handlingslammede så fort noen legger en pinne på veien foran oss. Om det er rikdommen vår som har gjort oss til et så pinlig folkeslag, eller om det er media som hele tida forteller oss at det er fullstendig krise uansett hvilke normale tilstander vi har, vet jeg ikke. 

Og jada: utflytta søringsnordlenninger: jeg vet at dere både er krenka og sure nå for dette innlegget. En mengde menn på rundt 60 vil garantert be meg faktasjekke både det ene og det andre (det er kun menn som driver på med å korrigere meg, faktisk). Men jeg står for det jeg har skrevet og du kan la være å lese det, eller være uenig med meg. 

Bildet har jeg tatt sjøl etter et lite snøfall vi hadde her i Evenes i fjor. Sannelig overlevde vi det også!