Skogdame

Så er årshjulet kommet hit igjen. Til våren. Til feiringa av livet, som står opp fra de døde, som ved rein magi. Jeg pakker sekken min. Champagne, sølv, jordbær, genser, liggeunderlag, og runene mine. Det som trengs når man skal gå ut i den grogrønne vårnatta. Joggesko på beina. Deilig. Så går jeg opp bakken og inn i skogen. Bort fra hus, biler, tv, E8, og menneskelydene. Inn i skogen. Inn i vårens ektehet. Etterhvert som jeg fjerner meg fra E8s' bulder av trailere og trafikk høres naturens stemme. Fuglene, ikke kaskader av fuglesang, som da jeg var lita, men likevel. De siste modige hjemkommeres sang fyller skjørt opp luften og verden her inne i skogen. Gråsisikens skarpe kallerop fra bjørketrærne oppe mot Ramnberget. Den leter, den også. Bjørkefinkens nesten drageskrik risler også ut i vårnatta. Og en av de jeg virkelig er glad i, bokfinken, høres trillende og sterkt. Den markerer at den er her. Jeg prøver å markere at jeg ikke er her. Vil ikke forstyrre noen. Vil bare

Sitter på Venterommet og blar i gamle minner. Venter på at det skal bli min tur. Ser at jeg har lest dette minnet mange ganger før. Sukker. Slenger det tilbake  i minnebunken på bordet, der det ligger sammen med andre forslitte minner. Eselører og revne sider. Ser på klokka på veggen. Den forteller meg bare det alle vet: at tiden går. Sekundene i livets timeglass. Venterommet. Godot. Du vet. Det fins ingen retning på klokkeslettene på Venterommet. Du vet aldri når det er DIN TUR. Til Døden, Låvv, eller hva faen. Gud vet. Men det fins toaletter. Der inne, under blinkende lysstoffrør, kan du være alene med din egen dritt. Ditt eget pissetrengte liv. Du kan vaske hendene dine, som en større Pontius Pilatus enn Pontius Pilatus selv var. De blir likevel ikke renere enn du selv klarer skrubbe dem. Who cares? Jeg skrubber ikke lenger hendene mine. De er svarte av det jeg har foretatt meg. Føkk det. Jeg bare skyller dem. Gidder ikke en gang vente til vannet i krana blir varmt. Ser m

Toglengsel. Lengsel til friheten ved å reise med tog. Det første reiserykket. Følelsen av å være på tur. Alt kan skje. Og jeg er ikke ansvarlig lengre. Jeg kjenner suget. Togets risting. Dopplereffekten: lyd som ringer i vann. Se ut Passere stedene reise videre byer i natten Dyr på sommersovende enger Mens livet er. Bistrovogna. Iskaldt øl sammen med andre reisende. Treffer en jeg kommer i prat med i natta over ølet. Han er student har vært på plantesamling i Abisko Vi ser ut alt som vi drar forbi mens vi sitter rolig snakker om Sokrates. og Aristoteles som starta det Carl von Linne forsatte et par tusen år seinere plantenes klassifisering Og det evige liv som Sokrates mente var en evig død-liv-sirkel. Nye stasjoner Jeg sover i liggevogna sammen med fem jeg ikke kjenner Likevel sier vi god morgen! Neste dag. Som om vi er venner. Vi reiser jo i samme retning.