Innlegg

Om å leve i rovdyrets tidsalder.

Bilde
(Bildet er utsnitt fra Amnestys side) Om rovdyret er nummer 666 i rekka, vites ikke, for jeg er ikke religiøs. Men at vi lever i en tid der mennesket igjen har kasta lammets ham og vist seg som det mest intelligente og ondskapsfullt grådige rovdyr som naturen har frambragt, er det vel ingen tvil om. Og beklager alle menn som blir krenka nå, men i våre dager er dette fæle rovdyret en mann. Eller rovdyr ene er menn. Trump og hans menn. Eller som jeg egentlig vil si: Trump og dets stupiditets-regime er styrt av menn. Elon Musk, Vance, Hegseth... som spiser opp folks intelligens og menneskerettigheter innefra.  Landet av Frihet er nå landet av hat, farlige løgner som er så opplagte løgner, men som likevel får stå uimotsagte fordi det er så massivt. Som en tsunami av løgner som velter over verden. Fra Vest. og vesten imploderer. Gamle allianser bygget på grunnlag av at nettopp de groteske krigene ikke skulle oppstå igjen, med demokrati, forskning og menneskets verdi i fokus er nå tømt i...
Legg inn en kommentar
Les mer
 I den ensomme kveld  sitter jeg ser at fingrene mine som skriver her er eldre Mye eldre enn de som skreiv i dagbøkenes hemmelige sider da jeg var ung barn Ungdom voksen Nå så gammel at jeg ser det selv Lysten på det lyse og sprelsk overraskende  er erstattet av  engstelse for det samme Der jeg i hodet ennå vandrer ung og skjødesløs er fysikken full av hindre og jeg legger meg tidlig men sovner seint. 
Legg inn en kommentar
Les mer

Norge. Kjempesytpeisers fødeland. Om det nye årets store ord: SNØKAOS.

Bilde
  Det er i skrivende øyeblikk den 11. januar 2025 og det snør tett, tett, tett ute. Det er meldt kuling til natta, med storm i kastene på utsatte steder. Sørvest. Verste sort.  Dette er ikke katastrofe. Dette er ikke "snøkaos". Det er rett og slett vinter og januar i kongeriket Norge. En gang kjempers fødested. Nå Sytpeisers fødested.  For sannelig har vi glømt av at vi bor her oppi Gokk. Ultima Thule. Så vi remjer over oss av skrekk, forferdelse og gru når det har snødd åtte centimeter. Det går ikke an! Hva gjør regjerningen? KOM Å HJELP!!! Men tenk om det virkelig skulle skje noe farlig? Tenk om det faktisk skulle bli en truende situasjon her i vesle Gokk? Det er en skremmende sak som de færreste av oss vil tenke på. Men tenk på det, bitte litt, likevel. Tenk om det skulle bli en krigslignende konflikt her i februar?!  Hva sier vi da? Nei, det går ikke. Det er snøkaos her! Det har snødd fem centimeter i Bergen, så da går det ikke. Ingen krig i dag, det må alle for...
Legg inn en kommentar
Les mer

Om å se framover langs en mørkelagt vei

Bilde
  Quo Vadis menneske?  Hvor går du?  Hvor går vi? De gamle menn strammer grepet til de unge menns jubel. Til de unge menns testosteronlykke.  En gammel mann som "sier det som det er". Som opphevet abortloven, slik at hver den som trodde på den, gikk fortapt. Er et barn voldtatt av bestefar og blitt gravid? SYND for deg, vesle barn. Mamma skal du bli. 9 år er passe alder.  En gammel mann som sier at miljøendringene er tøys og tull og i beste fall funnet på av kinesere og pedofile demokrater. "Hill deg, store oransje mann, du har så rett!" jubler folket. USA skal bli stor igjen, og Norge for nordmenn.  Høyreekstremistene har tatt på seg marsjstøvlene igjen. Snørt de hardt på. Og de marsjerer igjennom den vestlige verden, mens den gamle mannen med jødestjerna festa til brystet, sjeriff i egen Deadwood,  fortsetter sine drap på de vergeløse. Sin utrensking. For hver den som ikke tror på ham, skal gå fortapt som antisemitt og Hamas-elsker.  Og vi lar h...
Legg inn en kommentar
Les mer

Om å være teflonlykkelig

Bilde
Jeg har vært teflonlykkelig denne sommeren og starten på høsten. Majas slør har dekket mitt ansikt og selv om jeg har visst at den virkelige verden, de virkelige sannheter, var der på andre siden av sløret, har jeg slått blikket ned.  Fordi det er det enkleste. Jeg har gitt meg det i gave: å ikke se sannhetene, virkelighetene, men har valgt å se kun overflatene, og med det har jeg vorre overfladisk lykkelig.  Teflonlykkelig.  Det har vorre som en ferie inni ferien, men det er også et skammens plagg, dette Majas slør, fordi man ved å bære det viser at man er glatt, og ikke vil forholde seg til den faktiske verden,. Være en som velger de enkle løsninger. Se Charterfeber i stedet for Urix.  Som å male en råtten vegg: den ser bra ut med en gang.  Siden ikke.  Hvis du lurer: Majas slør er fra hinduistisk religion og filosofi og betyr noe så enkelt som blendverk og illusjon. At man ser på verden rundt seg (og kanskje seg sjøl) gjennom et slør av illusjoner og øns...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når fantasien forsvinner.

Bilde
  En gang da jeg var lita jente og kanskje 7 eller 8 år, sa mamma til meg: Det går et hørespill på Lørdagsbarnetimen som jeg tenkte du kunne få høre på. Det var Mio min Mio av Astrid Lindgren. Og verden vart aldri den samme for meg etter det.  Jeg lengta og lengta fram mot neste lørdag. Mio min Mio. Poesi i tittelen, men for en fortelling! Bildene jeg skapte meg selv i fantasien, da jeg lyttet så ørene nærmest var klistra inntil radioen klokka 17.00 hver lørdag, var helt magiske. Hjerteskjærende. Voldsomme. Lengtende. Ubeskrivelig lykkelige.  Jeg så det for meg. Sterkt, sterkt. Mio som red ut i Den Dunkle Skogen på Miramis med gullhovene. Mio som med sin eneste venn Jumjum ble tatt til fange av den Onde Ridder Kato i den mørkeste natten. Jeg kjente det i hjertet mitt. I hele meg. Mio min Mio.  Senere fulgte andre hørespill på Lørdagsbarnetimen, med Frank Nordli og Ingrid Boman. Pratet først, så endelig: hørespillet. Veien til Agra, Skatten på Sjørøverøya som var så s...
1 kommentar
Les mer

Om å sette katter i bånd.

Bilde
  Katter tar fugler. Mange. Særlig småfugler. Ørn hører til sjeldenhetene.  Det ligger i kattens natur å være en grusom og ubarmhjertig jeger, som til alt overmål forlenger jakt-lykken og fylles med tonnevis av katteendorfiner når den leker med byttet sitt.  Den gjør det ikke fordi den er ond. Den eier ikke empati. Den er ikke et menneske. Den er en katt. Et lykkelig rovdyr.  Det blir færre og færre småfugler. På få år har så mye som 50% av enkelte trekkfuglarter blitt borte. Det er fakta. Google det selv.  Det er ikke kattens skyld. I alle fall ikke særlig mye kattens skyld.  Det er vår skyld. Forskerne sier at klimaendringer, ørkenspredning og ødeleggelse av hekkeplassene har skylda, samt insektmidler. Det er sant. Ikke ei eneste katt har stått for klimaendring, ørkenspredning, ødeleggelse av hekkeplasser eller har spredt insektmidler.  Det er det vi mennesker som driver på med.  Vi hugger ned. Vi sprøyter. Vi dumper ting i fjordene våre og vi g...
Legg inn en kommentar
Les mer